Kreativ prising i kollektivtransporten

Bakgrunn

Å legge til rette for kollektivtransport er av stor betydning for å begrense veksten med privatbil og for å få til et miljøeffektivt transportsystem i byene. I løpet av de siste 15 årene har imidlertid tilskuddene til kollektivtransport i storbybyområder blitt kuttet betydelig. I de sju største norske byene har de årlige tilskuddene blitt redusert med 42 % i reelle priser i perioden 1986-99 (TØI-rapport 508). Det har vært mindre rom for kutt utenom byområdene, som i stor grad er bundet av lovpålagte transporter, bl.a. skolekjøring. Dette betyr at kollektivtransport i by i større og større grad er blitt avhengig av brukerfinansiering.

I dag har hvert fylke sitt eget takstregulativ for lokale bussruter. Samlet utgjør regulativene et omfattende og komplisert regelverk bestående av sone- og avstandstakster (TØI-rapport 565). Innenfor regulativene fins det en rekke rabattordninger, som i hovedsak er knyttet til  alder,  flerreise- og sesongkort og familie- og grupperabatter.

For å opprettholde tilbudet i en situasjon med tilskuddskutt, må passasjerinntektene økes. Problemstillingen blir da: Hvordan kan trafikkinntektene økes uten at det medfører betydelig passasjersvikt?

Utgangspunktet er at det er mulig å skille ut to typer trafikanter:

• Personer med betalingsvillighet som overstiger takstene.
  Dette er trafikanter som er lite fleksible med hensyn til om og når de må reise, reisemiddelvalg osv.
  
• De som ville reist vesentlig mer hvis billettprisene var lavere.
  Denne gruppen er prisfølsom. I den grad takstregulativene angir maksimaltakster, er det i teorien rom for å hente ut større inntekter fra denne trafikantgruppen ved å tilby særskilte rabatter.

En kombinasjon av rabattordninger til sistnevnte gruppe og dyrere billetter til den førstnevnte, vil kunne gi økte inntekter, bedre kapasitetsutnyttelse og en mer effektiv kollektivtransport. I prinsippet kan dette skje uten at gjennomsnittstakstene endres vesentlig. Det fins eksempler, fra utlandet og fra andre kollektivtransportmidler, på takstsystemer som nettopp henter ut større inntekter ved å gjøre slike grep. Hovedutfordringen for trafikkselskapene er å identifisere og atskille disse gruppene.

Prosjektet

I prosjektet har TØI gjort rede for ulike prisstrategier, og gjennomført en sammenstilling av nasjonale og internasjonale eksempler med "kreativ prising" av kollektivtransport for å øke trafikkinntektene (yield management). Viktige elementer i denne sammenhengen er tidsdifferensiering av takstene, bruk av kundekort, restriksjoner knyttet til ulike billettyper, lojalitetsprogrammer og så videre.